Thursday, 4 October 2012

Terror i Bergen


Lars 

Ingen steder er vakrere enn Bergen om våren. Mot slutten av mai trekker det tunge dryppende ullteppet seg unna for en stund – en måned eller så, og den vasstrukne fjellsiden forvandles til et prospektkort av grønt og blomsterprakt hinsides enhver klisjé. Da er det er festspill og kongebesøk og sol og befolkningen glemmer helt de forutgående – og etterfølgende – 11 månedene med sammenhengende striregn og føler seg enda mer enn vanlig som Norges utvalgte stamme.  


Men nå var juni over og regnvannet fosset nedover Christies gate og laget strømvirvler i rennesteinen. Holm hadde sittet på kontoret hele dagen og strevd med en artikkel han måtte ha publisert. Han fikk den bare ikke til slik han ville ha den. Klokken var over åtte. Han var blitt støl av å sitte så lenge, og tom i hodet og til slutt måtte han motvillig innse at det beste han kunne gjøre var å komme seg til busstasjonen og hjem. Humøret var på lavmål og vestlandsklimaet fikk unngjelde igjen. Han hadde holdt ut dette møkkaværet i nesten førti år, men nå var det jevnt slutt. Nå dro de tilbake til Oslo. Berit gledet seg også – nesten like mye som han gjorde selv. Endelig var det blitt ledig et professorat i hjembyen og endelig hadde kommisjonen sett i nåde til ham. Ingen ting skulle holde ham i denne meteorologiske særegenheten lenger. Ungene ville sikkert finne seg til rette i Oslo også. De var helt imot det nå, men bare vent til de tørket opp og oppdaget at det gikk an å spille fotball uten slagstøvler.

Han låste døren etter seg, slo opp paraplyen og gikk nedover bakken fra de gamle patrisiervillaene hvor samfunnsviterne holdt til. Regnet bøttet ned over paraplyen hans mens vindkastene truet med å vrenge den. Han tok godt tak med begge hender og tviholdt den mot vinden mens han enda en gang tenkte på det som hadde skjedd under årsfesten på universitetet. Hvordan kunne han ha vært så dum? Han hadde lovet seg selv aldri å snakke om denne saken og spesielt ikke etter det som hadde skjedd de siste årene, men det var en grense for å bite ydmykelser i seg og nå hadde den drittsekken gått langt over den. Hvorfor skulle han slippe unna? Det var jo lenge siden og det var neppe noen fare lenger, men uforsiktig var det likevel. Man kunne jo aldri vite sikkert. Dessuten hadde han ikke vært så veldig direkte så det var ikke sikkert han hadde skjønt hva han mente, men hvis han hadde gjort det, kunne det bli problemer. Men Lars Holm hadde vært ute i hardt vær før.

Tankerekken ble brutalt brutt av at en bil pløyde gjennom dammen ved fortauskanten og sendte en kaskade brunt oljeblandet vann inn over fortauet og Holm. Paraplyen var vendt forover og den korte regnjakken og lave støvler ga ingen beskyttelse. Det kalde vannet trengte gjennom buksene og rant nedover bena og ned i støvlene. Han ble så overrasket at han verken fikk tatt bilnummeret eller sett hvilken biltype det var. Forbannede bilbølle! Han gikk noen steg. Det surklet i støvlene. Han studerte buksene. Ikke bare våte, men dekket av oljeblandet gjørme også. Fanden og, han kunne ikke gå på bussen slik. Han støttet ryggen mot husveggen og begynte å trekke av seg den ene støvelen for å få tømt den. Pokker så vanskelig det var. Han husket fra barndommen at våte støvler var en av de tingene det hadde vært nødvendig å be de voksne om hjelp med. Han fikk ta en drosje. Berit var ute med venninner og drakk vin så det nyttet ikke å ringe henne heller. 

Han var begynt på den andre støvelen da en bil stoppet ved fortauskanten. Ruten ble rullet ned og en mannstemme sa: 

- Hei Holm. Er det du som heller ut alt dette vannet i gaten? Du ser ut som om du trenger skyss?

- Det sk-k-al v-være sik-kert, sa Holm. S-s-å du det? Han b-b-are kj-kj-ørte videre.

- Jøss ja. Bilbølle. Hopp inn. Ikke bry deg om setene. De tåler det.
Holm bredte likevel regnjakken sin over setet før han satte seg. Mannen ga gass og svingte ut. Det var lite trafikk.

- Jeg tror vi skal samme vei, sa han. - Du bor vel fremdeles i Fyllingsdalen?

Holm nikket. Han tok av seg sokken og vrengte den ut gjennom sidevinduet.
- Jeg har b-b-bodd der de siste t-t-jue årene, sa han. - P-p-asse rolig område og g-g-greit for unger. Ja ikke alle steder, la han til,  - men vi b-b-or i et b-b-brukbart strøk.

- Jeg har nettopp flyttet til Loddefjord, sa den andre. - Ble skilt i høst og kona beholdt eneboligen I Løvåsbakken. Ungene må ikke bli revet opp fra skole og fotballklubben og slikt. Dermed måtte jeg inn i høyblokk. Det foregår litt av hvert der skal jeg si deg. Men det er greit for meg. Jeg jobber stort sett og bryr meg ikke om hva andre gjør. Nå skal jeg ut og hente eldstemann. Vi skal på kino. 

De kom ut av tunnelen og kjørte rett inn i veggen med styrtregn igjen. Mannen skrudde vindusviskerne på full fart, men likevel greide de bare så vidt å holde sikten klar. Bilen hostet litt.

- Pokkers kjerre, sa mannen. - Måtte kjøpe gammelt og brukt da jeg ble skilt. Kona tok Volvoen også. Den sto i hennes navn. Bevares hvor dum en kan være. Denne driver og stopper stadig vekk. Spesielt i slikt vær. Det hjelper ikke å ha den på verksted heller. Jeg får svære regninger og de bedyrer at alt er i orden. Du vet hvordan det er.

- Jo t-t-akk, sa Holm og sendte en olm tanke til folkevognverkstedet som hadde flådd ham i alle år.

Bilen hostet igjen, men kom seg og fortsatte.

- Du k-k-kan sette meg av på b-b-busslommen der borte, sa Holm. - V-v-veien min går parallellt med denne. Jeg t-t-ar v-v-anligvis stien gjennom skogen og våtere enn n-n-nå kan jeg jo ikke bli.

Mannen svingte inn på stoppestedet. Holm tok mappen sin, takket for turen, trakk på seg regnjakken og begynte å gå oppover den sleipe gjørmete stien. For hvert skritt skled han nesten like mye tilbake som han kom seg framover. Det var bratt og det var glatt og Holm var omfangsrik og ikke akkurat i sitt livs form. Han holdt seg i busker og smågrener og nærmest dro seg oppover lia mens han pustet og peste. Han hørte derfor ikke mannen som kom fram blant bjerkestammene bak ham. Mannen stanset på et par skritts avstand, løftet armen og fyrte av. To skarpe smell med korte mellomrom.

Lars følte et kraftig slag mellom skulderbladene og så ett til. Han ble svimmel og kvalm og kjente en brennende smerte i brystet. Han dreide halvt rundt mens han ség sammen og stirret forbauset på mannen med pistolen. Så ble alle sanseinntrykk borte.

Mannen skrudde av lyddemperen, puttet den og pistolen i jakkelommen under regnfrakken. Så gikk han tilbake til bilen. 

Monday, 14 May 2012

Flashback

Interesting to review my own take on things two years ago.
E.g. about this new tablet thing called iPad.

In Europe though nothing has changed - at least not for the better.

Wednesday, 5 May 2010

Cold again

Snow here yesterday and according to Krugman, Roubini, Faber and other pundits we may be in for a very long and very cold summer.

Now is the time for the pension fund to buy gold and sunny Greek islands.

Wednesday, 21 April 2010

Super Hero II

The tech turd turned out a huge commercial success. Still waiting for the Super Hero though.

Tuesday, 9 February 2010

Snow and Sluggish Recovery

The bitter cold and heavy snow fall around Europe and in the States seem to coincide with a very sluggish recovery indeed from the financial crisis. Greece and Spain are in great trouble for different reasons. Iceland is still struggling and others are running up huge debt. A very wide u dip.

China or Norway seem to be the places to be just now.

Remember the winter God? I say no more.